Wallflower friend...

Mange av dere som kjenner meg vet er jeg veldig glad i sangtekster, og jeg er nå i en fase hvor jeg hører litt ekstra på tekstene i musikken som fyller hverdagen min.
Mens jeg sitter å skriver går albumet Good Day av Priscilla Ahn og sangen Wallflower fyller rommet. Sangen handler om å være ny et sted og om å ikke kjenne folkene i mengden. Om å få mot til å ta kontakt med andre mennesker som er i samme situasjon og om å få muligheten til å by på seg selv... om å bli "Wallflower friends til the end". Som ny i byen og i mange sosiale sammenhenger er dette noe jeg atter en gang har fått føle litt på. Jeg var på Gudstjeneste på søndag og "Laget" på mandag. Og noe av det jeg synes var godt med menigheten Byens Valgmenighet var at jeg ikke ble gjenkjent i mengden. Jeg fikk ikke være en Wallflower. Folk kom bort og hilste på. Hun ene jenta gav meg tlf.nr sitt og inviterte meg på Laget neste dag.

Som en ekte Rasmussen var jeg ute i god tid begge dagene, noe som gjorde at jeg hadde tid til å sitte alene og å bli oppdaga. På Laget kom også en fyr bort å spurte om å få sette seg ned ved meg. Miriam ( fra kirka) kom senere og vi pratet litt etter. Og hun inviterte meg med i basisgruppen sin. Min første erfaring med kristen-Danmark er veldig positiv!! De er utrolig inkluderende og oppmerksomme.

MEN, med en gang jeg åpner munnen og snakker norsk er det som om smalltalken plutselig ikke er like lett og komfertabel likevel. Og smalltalken går ofte ut på hvem du er, hva du gjør og dreies rett og slett inn på hva du har oppnådd ila livets lange løp. Over til sang nr 2. og en helt annen musikksjanger. Nemlig Karpe Diem og sangen "Fireogtyvegods" som har en av deres mange bra tekster (Anbefaler VIRKELIG å prøve å høre litt etter på mange Rap-tekster).

"Hva gjør du nå? jeg lurer på hva jeg skal svare, hva gjør du nå? på hva jeg har gjort, hva jeg har lest, hva gjør du nå? jeg hadde mye større planer, men det ble for mye pes x2"

De rapper om hvordan small-talk gjennom talk kan få deg til å føle nettopp SMALL! Gjennom å stille standarspørsmål om hva du har av utdannelse, stillingstittel osv er det mange som føler seg virkelig liten. Det er ikke alle som følger A4-veien som gir masse papir og dokumentert kunnskap... Karpe Diem setter lys på denne trangen til å kunne skryte av resultat, eiendeler og formell utdannelse. Og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i behovet etter bekreftelse og formailseringen av hvem du er og hva du kan , og ikke minst materiell trygghet og bevis på din suksess... Som om et papir eller eiendom faktisk sier så utrolig mye om DEG.

Den lille språkhindringen norsk - dansk gjør meg på mange måter kjedelig. Jeg kan lissom ikke spøke (vi er ikke på nett), og jeg må ofte gjennta spørsmål 5 ganger. + jeg strever med å skjønne alt de sier. Men, båndet til "storebror" og vissheten om at "det er deilig å være norsk i Danmark" gjør ting enklere for meg. Det er et usynelig bånd mellom dansker og nordmenn ( og andre skandinavere). Vi får innpass i hverandres samfunn mye lettere enn andre EU-borgere for å ikke nevne folk som kommer utenfra EU. Jeg kan fremdeles vise til alt jeg har i Norge og oppnår slik bekreftelse... jeg får faktisk mer bekreftelse her for "CVen min" enn i Norge. Dansker verdsetter frivillighet!!! Og jeg føler litt skremt over hva de tenker jeg skal kunne, hvis jeg viser dem "papirene mine." Men alt mitt er trygt og kjent.

"Jeg ser på utestedsvakta som "Gud, få oss inn" og en engel putter stempelet på pulsåren min du vet hva greia er, eieren her eier meg jeg er jævla lei og livets sti trenger veiarbeid har problemer, men ingenting er verdt å skrive hvor døvt er det å høre om regninger på rapskiver du har hørt om landminer, du veit når beinet går av hvor frekt er det grine i Norge med no' stein i skoa dah hæ..."

Teksten er henta fra sangen Kaffe og snakker dessverre om mange "synelige" utlendingers hverdag... en virkelighet som gjør meg trist! Om en virkeligehet hvor ikke alt med deg er trygt og godt. Om hvordan utseendet ditt definerer deg mye mer enn personligheten, papirene eller dinne mennesklige egenskaper. Hvordan man kan føle at livet kan være dritt, men ikke dritt nok til å klage! Det er tross alt bedre enn....

Tilbake til sangen om å være Wallflower og om å søke mot i hverdagen. Jeg setter utrolig stor pris på hvordan mange her i danmark har sett meg og tatt kontakt. Hvordan folk er imøtekommende og inviterer med. Nordmenn, studievenner fra hele verden, de på jobb og dansker i kristen-danmark. Det er vanskelig å være en usynelig blomst på tapeten her!

Min bønn er at vi alle skal gjøre det vanskelig for hverandre å være wallflowers, og at vi øver oss på BIG-talk i stede for small-talk. At vi blir kjent gjennom positivsme og gjennom å bygge hverandre opp heller enn gjennom en skryte seanse som definerer deg gjennom noen papir og slettes ikke gjennom farge! At vi frigjør alle våre fargerike blomster fra tapeten!

Første helg i Køben er nesten over...

Nå har jeg vært her en liten stund og opplevd min første helg i København. Ting begynner å skje. Jeg har fått jobb, takket være Linni, og hatt opplæring der et par dager. Jeg har hatt undervisning i begge fagene jeg skal ta dette semesteret og jeg har vært på fest. Som mange så på face begynner jeg å få et sosialt liv også her. Digg.

Fagene mine heter Nature, population and society og NGOs, civil society and development. Og jeg tror virkelig de blir veldig spennede begge to. Professorene er utrolig rike på både teoretisk og empirisk erfaring, noe mange i klassene også er. Forelesningene er ganske lange, så det er ikke kun forelsening slik jeg er vant med, men det blanding av undervisning, seminar og kollokvie i et! Spennende og krevende på en gang. Skippertak-metoden er en no-go-metode her. Jeg tror jeg kan bli utfordret faglig på mange måter.

Klassen er søt. Mange snille mennesker med utrolig engasjement og glød over Afrika. Alle er Afrika frelst! Gøy! I går inviterte hun ene til vors og tur på byen. Han ene i klassen har nettopp åpnet bar, så det virker som om baren hans midt i København sentrum kommer til å bli klassens naturlige samlingspunkt. Snille priser, mye plass, god atmosfære og kompis med sjefen og ike minst, utrolig sentralt og greit!

I dag tok Heidi som jeg bor med meg på sigthsing rundt Nørrebro. Hun viste meg de områdene hun liker best og i dag var det visst en stor Loppemarkedsdag. Hun ene i klassen nevnte at det var i går, men jeg visste ikke hvor dette loppemarkedet var. Så når Heidi og meg tok sykkelturen for å se på cafeene og gata i seg selv var det PROPPA av folk! Og visst var det det loppemarkedet de snakka im i går. Det er en veldig koselig gate med laydback stemning hvor kreativiteten blomstrer. Og mens vi går der å titter på saker og ting, hvem andre enn Sigbjørn er der! Så da prikka jeg han i siden og hilste på! Artig :) Så da møtte jeg to kjentsfolk mens dansken Heidi møtte en og hun konstanterte at det var for galent at jeg som hadde vært her så kort møtte flere kjetsfolk enn henne! 1-0 til meg! Eller det er vel kanskje 1-1 siden hun har et ekstremt sosialt liv sånn utenom! Hun tror jeg er på et sosialt nivå over meg. Veldig trivelig og inkluderede og aktiv ikke minst! Alltid ett eller annet som kan sog skal gjøres. Vel, dagens funn var et sort belte til hele 25 dkk. Så nå er festanntrekket klart til neste fest! Og jeg vet hvor jeg skal gå for å gå på jazz-kafe, eller bokkafe eller spise god vegetarmat eller om jeg rett og slett vil ha en god kaffe eller økologisk frisør. Dansker er veldig flinke til å tenke miljø og økologi. Noe nordmenn kanskje bure lære litt av. Og jeg lærte at danskene subsidierer Økologisk jordbruk slik at prisene på økologisk mat og produkter koster det samme som ikke -økologisk mat, og slik blir et meget konkuransedyktig produkt! Det er noe Norge absolutt kan lære av. Riktignok har vi straffetoll på import av alle produkt som også produseres i Norge, men jeg har ikke fått inntrykk av at våre landbrukssubsidier er med på å gjøre økologisk mat til et reelt konkurransedyktig alternativ!

Over til noe helt annet. Jeg har som sagt også fått jobb allerede. Så jeg jobber på gavekortet.dk med å pakke gavekort. Helt greit og utrolig mye kreative og spennende mennesker. De jeg har møtt til nå studerer arkitektur, klesdesign, jus, sykepleie, ledelse og ei er utdanna fotograf.

Det danske språket forstyrrer meg stadig litt, men jeg blir nok vant med å måtte si Weekend og skræll etterhvert... Men jeg digger at alle sykler og jeg har for første gang syklet i følge fra vors til byen og det var utrolig digg å kunne sykle hjem!

Alt i alt begynner ting å gå seg til, og nå skal jeg tilbake til en av oppgavene jeg har for denne søndagen. Nemlig ta ukesvasken.......Så nå skrus musikken på! (det er forresten ganske lytt mellom oss og naboen, så jeg håper de overlever musikksmaken min!)

Et veiskille.

Så er jeg på plass. Dette er en tid for store endringer, ikke bare for meg. Det har vært lokalvalg i Norge og i mårra er det folketingsvalg i Danmark. Jeg har fått med meg sykkelen min på flyet i dag morges og jeg er klar for å ta fatt på et nytt kapittel av boka Marens liv.
Riktignok er det endel formaliteter som må til før jeg fult og helt har byttet side fra "reservedanske" til "danske." Måske er det noen språklige endringer som må til for at folk skal skjønne hva jeg sier, eller kanskje holdt det å importere sykkelen min.... Hvem vet... nå er jeg iallfall klar til å ta fatt på livet som seriøs student i Danmarks prakt, hjem til den lille havfruen og nye hjem til "kvinnen fra havet", nemlig København.

Livet kommer til å bli tøft, spennede og forhåpentligvis EKSTREMT lærerikt.