...... one can be said to be made non-human and even seize to exist as one becomes socially dead" ( Chabal 2009; 47)
This is a good statement and something to reflekt upon in OUR everyday lives.... How does it feel to belonge, and what does it mean for me as a individe to feel that I do belong?
For me, it´s alph and omega! I love the sense of belonging, but exactly what gives me this feeling, I do not know! But I do know that friends, family, my Ambrose, being recognized for what I am and knowing the system do give me the feeling of a safe harbor. Being somewhere where this is redused makes you socially redused, but definitly not socially dead.....
So how alive are you?
onsdag 14. desember 2011
lørdag 26. november 2011
Ord er makt....
Språkforvirra som jeg er, er det kjente og kjære uttrykket "ord er makt" blitt veldig tydelig for meg i det siste.....
I går var jeg på julebord og det var veldig trivelig, men som vanlig går kommunikasjonen med endel dansker ganske tregt og trått. Spesielt når musikken er høy og det er mye omrisse-støy. Jeg skal ikke skryte på meg å skjønne alt de seier, langt i fra, men jeg merker selv hvor utrolig redusert min personlighet blir når så få forstår meg! Som en Rasmussen så er jeg jo kjent for å prate litt, men igrunnen så prater jeg veldig lite her i forhold til hva jeg gjør i Norge. Det er lissom ikke så kult å komme med en kommentar eller spøk som må dissekeres for at litt av poenget skal komme frem.. og når den språklige barrieren er brutt i biter viser det seg at den danske humoren ikke er helt på nett med den norske...SÅ.... som en Rasmussen reduseres jeg til en bøkdel av meg selv. Og det er egentlig ganske så frustrerende. Jeg spør meg selv; Hva er igjen når kommunikasjonen er bort?
Ord ER makt, og i noen sosiale settings er man som utlending veldig maktesløs. Takk Gud at jeg er norsk og stort sett relativt med i de fleste sosiale fora.... og det er jo ikke slik at jeg ikke snakker eller prøver meg på en frekkis.... Noen ganger lykkes jeg til og med også! Men min språklige makt og ferdighet, er helt klart brutt ned. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg skjønner så store deler av hva som skjer rundt meg. Jeg bare tenker på alle andre som kommer fra et samfunn med større og mer tydlige forskjeller. Hvor maktesløse de må føle seg. Ikke kan du prate, ikke kan du lese bakpå maten i butikken, ikke får du med deg beskjeden på banen osv. Språk og språkforståelse er så UTROLIG stor del av hverdagen vår, og dårlig språkforståelse kan gjøre deg så utrolig maktesløs og sårbar.
Ord ER makt, javisst, men ord er også trivsel! Hvilke venner du får, hvilkne muligheter du har for å fungere i sosiale fora, hvor sliten du er når du kommer hjem fra en vanlig skole/arbeidsdag, ja, alt henger sammen med språkforståelsen! Og alt er avgjørende for din trivsel.....
Jeg trives godt, missforstå meg rett, men noen ganger er jeg på nippen til å svelge min norske stolthet og begynne å prøve meg på Dorsken...... det bare høres så fryktelig, fryktelig, fryktelig dumt ut!
I går var jeg på julebord og det var veldig trivelig, men som vanlig går kommunikasjonen med endel dansker ganske tregt og trått. Spesielt når musikken er høy og det er mye omrisse-støy. Jeg skal ikke skryte på meg å skjønne alt de seier, langt i fra, men jeg merker selv hvor utrolig redusert min personlighet blir når så få forstår meg! Som en Rasmussen så er jeg jo kjent for å prate litt, men igrunnen så prater jeg veldig lite her i forhold til hva jeg gjør i Norge. Det er lissom ikke så kult å komme med en kommentar eller spøk som må dissekeres for at litt av poenget skal komme frem.. og når den språklige barrieren er brutt i biter viser det seg at den danske humoren ikke er helt på nett med den norske...SÅ.... som en Rasmussen reduseres jeg til en bøkdel av meg selv. Og det er egentlig ganske så frustrerende. Jeg spør meg selv; Hva er igjen når kommunikasjonen er bort?
Ord ER makt, og i noen sosiale settings er man som utlending veldig maktesløs. Takk Gud at jeg er norsk og stort sett relativt med i de fleste sosiale fora.... og det er jo ikke slik at jeg ikke snakker eller prøver meg på en frekkis.... Noen ganger lykkes jeg til og med også! Men min språklige makt og ferdighet, er helt klart brutt ned. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg skjønner så store deler av hva som skjer rundt meg. Jeg bare tenker på alle andre som kommer fra et samfunn med større og mer tydlige forskjeller. Hvor maktesløse de må føle seg. Ikke kan du prate, ikke kan du lese bakpå maten i butikken, ikke får du med deg beskjeden på banen osv. Språk og språkforståelse er så UTROLIG stor del av hverdagen vår, og dårlig språkforståelse kan gjøre deg så utrolig maktesløs og sårbar.
Ord ER makt, javisst, men ord er også trivsel! Hvilke venner du får, hvilkne muligheter du har for å fungere i sosiale fora, hvor sliten du er når du kommer hjem fra en vanlig skole/arbeidsdag, ja, alt henger sammen med språkforståelsen! Og alt er avgjørende for din trivsel.....
Jeg trives godt, missforstå meg rett, men noen ganger er jeg på nippen til å svelge min norske stolthet og begynne å prøve meg på Dorsken...... det bare høres så fryktelig, fryktelig, fryktelig dumt ut!
fredag 28. oktober 2011
*biip, Abonnenten er opptatt......Hun er bonde i byen!
Det går stadig opp for meg at jeg noen ganger kan være utrolig "bonde i byen". Det fredag igjen, og dagen går med til pakking. Jeg flytter ila helga og synes egentlig det er litt styr å pakke sakene sammen, dra på ikea, kjøre i København, bære opp og bære ned og å bygge møbler og vaske.....det er flere moment jeg virkelig ikke gleder meg til!!! det tok lang tid før jeg synes det var ok å kjøre i Oslo hvor jeg kjenner gatene, og nå skal jeg liksom kjøre rundt i en forvirrende by med ca 1000 sykklister! HUFF! Vasking er forresten heller ikke favoritten. Fordelen med Køben da er at neste ingen bygg har heis, så du får sprek rompe av det! OG jeg får endelig besøk av mannen! Bonde i byen 1: missliker sterkt å kjøre i stress , jag og mas med er uoversiktelig bybilde. I København er Sykklistene virkelig the Kings of the road!
To fine venner hjelper også til, så det har potensiale til å bli rett koselig og morsomt om ikke annet!
Vel, i dag har to studiekamerater og jeg holdt en 45 min presentasjon om Humanitarian relief, dets nøytralitetsprinsipp, kritikk av dette prinsippet og litt om medias rolle. Det gikk helt greit, men ut fra forutsetningene bør jeg vel egentlig driste meg til å si at det gikk ganske bra! Mandag er jobb, tirsdag er nok en presentasjon (denne gangen alene) og onsdag er halv dag på jobb og skole! Etter det skal jeg puste ut, hvis jeg har tid ;) Jeg har absolutt nok å ta fingrene fatt i! Og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får flytte i helga og at det ikke ble noen motell-tilværesle på meg.
Jeg har forresten også blitt forsøkt svindlet på husfronten... ikke bra, men jeg var skeptisk, pressa henne og hun pressa meg. Fortsatt litt skeptisk, og pratet med min gode Bjørn "Poirot" som er en ræser på å finne frem til ting! Jeg er virkelig imponert. Han så bilder av leiligheten, fant samme bilder på nettet, fant frem til at dette umulig kunne være utsikten på leilihgeten hvis riktig adresse var oppgitt, at intreør-stilen var litt lite dansk, osv. Som sagt, jeg ble skikkelig imponert! Bonde i byen 2: Naivitet og tillitt!
Da Trine var på besøk her for to helger siden hadde vi noen fine dager. Og Heidi som jeg bor med viste oss en side av gull dyppet i sjokolade for alle som har en kveld ledig i København! Ev, alle som er nysgjerrig på byens happening. Den er : http://www.kultunaut.dk/ Her finner du alt mulig av artige saker.. bla "mad, jazz og et lille glass" som jeg tenker jeg skal på en dag! Genialt, og takk for det Heidi! Bonde i byen 3: Problemer med å navigere i storbysjungelens overvelmende informasjonsmasse!
Den helgen startet jeg også et lite empirisk eksperiment. Jeg var på Muzungu Kichaa sin konsert to lørdager på rad, og var veldig spent på hvordan stemningen ville variere i Cristianias Opera vs. på Bolsjerabrikken på Østerbro. Den største forskjellen var vel at det var så utrolig mange flere innslag av andre artister på Østerbro og at skaren var fylt av Bazungu (hvite)... Bolsjefabrikkens lokaler var utrolig kult! Skikkelig gammel, nedtagga fabrikk meg gamle retro møbler og laidback stemning. Følte meg nesten litt småkriminell der jeg gikk inn på plassen. I tønnene brant det bål som på Amerikansk film og jeg følte jeg var midt i et dansk getto-lokale, tiltross for at det var en veldedighetskonsert!!! ( Bonde i byen 4: føle seg småkriminel i et hipt og trendy lokale!) Lokalet lukta deilig Øst-Afrikansk mat (noe som er et must på en autentisk Afrikansk fest), Afrikanske rytmer fylte rommet og de andre mente det luktet litt mer av Afrika generelt i lokalet ( jeg er visst blitt litt imun og tett i nesa) Men, til min store overraskelse var det betraktelig mange flere hvite på denne samlingen og mange færre Afrikanere. I Cristiania var minst halvparten ikke etniske dansker, på Bolsjefabrikken tror jeg jeg overdriver med å si at en tredjedel han ha vært ikke etniske dansker, og da teller både artister, dj og jeg med!
Mye av tiden min i det siste har gått med til å svette over at jeg ikke hadde noe sted å bo! Så, jeg har sykla rundt i byen og vært på visninger over alt. Jeg har funnet to av de få bakkene som finnes i landet, jeg har sett masse kul street-art, meg har møtt masse søte og spennede mennesker og jeg har blant annet diskutert politikk med en afrikaner og fått høre endel om hvordan han tenker om ting. Da jeg etter 1,5 timer samtale sa at jeg måtte videre så jeg at han ble litt små-lei seg og fikk et litt trist svar tilbake; " å allerede?" Det var jo koselig, men jeg synes 1,5 timers visning var nok og skjønte at han kunne fint ha fortsatt samtalen leeeeenge noe jeg også kunne, fordi det var utrolig interessant! Så, da måtte jeg bare ta til fornuft å gå videre! Det var forresten veldig deilig å få litt vind i håret grunnet nedoverbakke, og ikke grunnet motvind! Bonde i byen 5: bli fascinert over all streetarten og byens identitet.
Jakten på bolig har vært interessant, frustrerende og merkelig! Jeg har sett utrolig mange rare annonser, og jeg angrer nesten litt på at jeg ikke har kopiert dem- spart på dem. De hadde vært morsome å ha! Bla en hvor du ikke får bruke toalettet ml. 21.00 og 08.00 siden familien du skal bo hos har en liten unge. Vært på visning hos ei tennåringsmor som tydeligvis var ensom og datteren ønsket hjelp til tyskleksa, en annen som egentlig skule ønske å bo alene "jeg vil bare ha en som er stille, og så kan vi jo lage noen rutiner på at vi eks bruker kjøkkenet annen hver dag.. så kan du bruke denne døren (døren som var lengst borte fra utleiers rom) osv" Jeg vet jeg kanskje er litt kravstor når jeg tenker at jeg trenger å bruke kjøkkenet hver dag, jeg har virkelig ikke tid eller gidd til å være en tysktalende skulder å gråte på og dessverre kan jeg ikke programere blæren min, selv om jeg skulle ønske! Så jeg har møtt mye rart. Men tror jeg har endt opp med et fint lite rom og noen koselige jenter. Og det er jo det viktigste! Bonde i byen 6: forvente at folk er som meg! Bonde i byen 7: Finne frem i københavn er lettere sagt å gjort, det er en by totalt uten bylogikk og struktur... på den ene siden av veikrysset heter gata Hamletsgate på andre siden er vi i Haraldsgate! UTEN noen for for naturlig brudd i veinettet..... Jeg har et avhengighetsforhold til kartboka i veska!
Har et mål om å komme til ro på nytt sted og deretter ta med meg kamera ut en vakker høst/vinterdag og se om ikke jeg kan få tatt noen fine Køben-bilder. Så kan jeg jo se om ikke jeg kan få laget en liten bylivs-kollage å legge ut :) Jeg har også oppdaget mange flott garn og hobby-butikker, så nå vet jeg hvor jeg skal kjøpe ULL og ikke bare sånn tullete acryl garn :) Bonde i byen 8: sette pris på det ekte og god kvalitet når det kommer til garn!
Jeg gleder meg til ting roer seg og jeg kan fortsette å bare være stressa over skole, ikke alt annet i tillegg (bla kjøring i storbyen!)
Tror nok jeg på maaange måter kan konkludere at tiltross for at man kommer fra Norges femt største by er man litt bonde i byen på verdensbasis... men fint er det og mange gleder gir det!
To fine venner hjelper også til, så det har potensiale til å bli rett koselig og morsomt om ikke annet!
Vel, i dag har to studiekamerater og jeg holdt en 45 min presentasjon om Humanitarian relief, dets nøytralitetsprinsipp, kritikk av dette prinsippet og litt om medias rolle. Det gikk helt greit, men ut fra forutsetningene bør jeg vel egentlig driste meg til å si at det gikk ganske bra! Mandag er jobb, tirsdag er nok en presentasjon (denne gangen alene) og onsdag er halv dag på jobb og skole! Etter det skal jeg puste ut, hvis jeg har tid ;) Jeg har absolutt nok å ta fingrene fatt i! Og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får flytte i helga og at det ikke ble noen motell-tilværesle på meg.
Jeg har forresten også blitt forsøkt svindlet på husfronten... ikke bra, men jeg var skeptisk, pressa henne og hun pressa meg. Fortsatt litt skeptisk, og pratet med min gode Bjørn "Poirot" som er en ræser på å finne frem til ting! Jeg er virkelig imponert. Han så bilder av leiligheten, fant samme bilder på nettet, fant frem til at dette umulig kunne være utsikten på leilihgeten hvis riktig adresse var oppgitt, at intreør-stilen var litt lite dansk, osv. Som sagt, jeg ble skikkelig imponert! Bonde i byen 2: Naivitet og tillitt!
Da Trine var på besøk her for to helger siden hadde vi noen fine dager. Og Heidi som jeg bor med viste oss en side av gull dyppet i sjokolade for alle som har en kveld ledig i København! Ev, alle som er nysgjerrig på byens happening. Den er : http://www.kultunaut.dk/ Her finner du alt mulig av artige saker.. bla "mad, jazz og et lille glass" som jeg tenker jeg skal på en dag! Genialt, og takk for det Heidi! Bonde i byen 3: Problemer med å navigere i storbysjungelens overvelmende informasjonsmasse!
Den helgen startet jeg også et lite empirisk eksperiment. Jeg var på Muzungu Kichaa sin konsert to lørdager på rad, og var veldig spent på hvordan stemningen ville variere i Cristianias Opera vs. på Bolsjerabrikken på Østerbro. Den største forskjellen var vel at det var så utrolig mange flere innslag av andre artister på Østerbro og at skaren var fylt av Bazungu (hvite)... Bolsjefabrikkens lokaler var utrolig kult! Skikkelig gammel, nedtagga fabrikk meg gamle retro møbler og laidback stemning. Følte meg nesten litt småkriminell der jeg gikk inn på plassen. I tønnene brant det bål som på Amerikansk film og jeg følte jeg var midt i et dansk getto-lokale, tiltross for at det var en veldedighetskonsert!!! ( Bonde i byen 4: føle seg småkriminel i et hipt og trendy lokale!) Lokalet lukta deilig Øst-Afrikansk mat (noe som er et must på en autentisk Afrikansk fest), Afrikanske rytmer fylte rommet og de andre mente det luktet litt mer av Afrika generelt i lokalet ( jeg er visst blitt litt imun og tett i nesa) Men, til min store overraskelse var det betraktelig mange flere hvite på denne samlingen og mange færre Afrikanere. I Cristiania var minst halvparten ikke etniske dansker, på Bolsjefabrikken tror jeg jeg overdriver med å si at en tredjedel han ha vært ikke etniske dansker, og da teller både artister, dj og jeg med!
Mye av tiden min i det siste har gått med til å svette over at jeg ikke hadde noe sted å bo! Så, jeg har sykla rundt i byen og vært på visninger over alt. Jeg har funnet to av de få bakkene som finnes i landet, jeg har sett masse kul street-art, meg har møtt masse søte og spennede mennesker og jeg har blant annet diskutert politikk med en afrikaner og fått høre endel om hvordan han tenker om ting. Da jeg etter 1,5 timer samtale sa at jeg måtte videre så jeg at han ble litt små-lei seg og fikk et litt trist svar tilbake; " å allerede?" Det var jo koselig, men jeg synes 1,5 timers visning var nok og skjønte at han kunne fint ha fortsatt samtalen leeeeenge noe jeg også kunne, fordi det var utrolig interessant! Så, da måtte jeg bare ta til fornuft å gå videre! Det var forresten veldig deilig å få litt vind i håret grunnet nedoverbakke, og ikke grunnet motvind! Bonde i byen 5: bli fascinert over all streetarten og byens identitet.
Jakten på bolig har vært interessant, frustrerende og merkelig! Jeg har sett utrolig mange rare annonser, og jeg angrer nesten litt på at jeg ikke har kopiert dem- spart på dem. De hadde vært morsome å ha! Bla en hvor du ikke får bruke toalettet ml. 21.00 og 08.00 siden familien du skal bo hos har en liten unge. Vært på visning hos ei tennåringsmor som tydeligvis var ensom og datteren ønsket hjelp til tyskleksa, en annen som egentlig skule ønske å bo alene "jeg vil bare ha en som er stille, og så kan vi jo lage noen rutiner på at vi eks bruker kjøkkenet annen hver dag.. så kan du bruke denne døren (døren som var lengst borte fra utleiers rom) osv" Jeg vet jeg kanskje er litt kravstor når jeg tenker at jeg trenger å bruke kjøkkenet hver dag, jeg har virkelig ikke tid eller gidd til å være en tysktalende skulder å gråte på og dessverre kan jeg ikke programere blæren min, selv om jeg skulle ønske! Så jeg har møtt mye rart. Men tror jeg har endt opp med et fint lite rom og noen koselige jenter. Og det er jo det viktigste! Bonde i byen 6: forvente at folk er som meg! Bonde i byen 7: Finne frem i københavn er lettere sagt å gjort, det er en by totalt uten bylogikk og struktur... på den ene siden av veikrysset heter gata Hamletsgate på andre siden er vi i Haraldsgate! UTEN noen for for naturlig brudd i veinettet..... Jeg har et avhengighetsforhold til kartboka i veska!
Har et mål om å komme til ro på nytt sted og deretter ta med meg kamera ut en vakker høst/vinterdag og se om ikke jeg kan få tatt noen fine Køben-bilder. Så kan jeg jo se om ikke jeg kan få laget en liten bylivs-kollage å legge ut :) Jeg har også oppdaget mange flott garn og hobby-butikker, så nå vet jeg hvor jeg skal kjøpe ULL og ikke bare sånn tullete acryl garn :) Bonde i byen 8: sette pris på det ekte og god kvalitet når det kommer til garn!
Jeg gleder meg til ting roer seg og jeg kan fortsette å bare være stressa over skole, ikke alt annet i tillegg (bla kjøring i storbyen!)
Tror nok jeg på maaange måter kan konkludere at tiltross for at man kommer fra Norges femt største by er man litt bonde i byen på verdensbasis... men fint er det og mange gleder gir det!
torsdag 13. oktober 2011
Company at Pimp Marens.
So.. it´s been a while since the last time I wrote, and since I was asked to do this in English, I´ll try! So this is for you mye friend, Vesla!
Well,... My time is spend with my head burried in articles, I spend some time at work, I hang out with some friends and I search for a home. I´m mesmerised about how difficult it is.... Well... maybe I found out why..People are not to interested in having a Pimp in their home.... When I was copy-pasting a section about my self, I discovered that I sometimes tell people that I have been working with prostitution (hor) at the Norwegian Youth Council ( LNU)... not that I have been working AT (hos) LNU... aich...
As you might know, I have lots of interesting and creative colleauges, and yeasterday I attended a consert of Barrock music where one of them mastered the Chello in a beautifull way. Then Hanna, Linni and I went for a coffe. I bought Orange-chocolate coffe, and I liked it ALLOT!!! Yummy! And I I was recomended a cool café here in Copenhagen, so I have to try it one day....Anyhow.... Tomorrow my friend Trine is coming, and I´m looking forward to playing tourist in Copenhagen :) It´s allways fun! Maybe I have to charge my camera and to visit that Café!! My roomie Heidi told me about the cultural night that is held tomorrow too... so that´s just too too nice! A good friend and a weekend with a happening.. and we did not know it when we planed for it!!!
In school I have been reading about the Luo (jiluo) of Kenya. It was very interesting,this is just one among many things, SO I learn new stuff all the time! I´ve also read about the development of humanitarian relief, and they went deeper into the case of Famine in Ethiopia in 1984. I´m provoked and triggerd and curious at the same time. There is so much knowledge out there that I NEED TO LEARN! And more importante, WANT to learn! But the Professor has aqtually quoted me in class.. When he said; "Yes, and as Maren said....." I felt so proud! Hehe... And when he continued to say what I said, I was just dazzeld whit all the clever things "I" said :)
So, life in Copenhagen is still good, and getting better all the time! All I wish for is a house in Copenhagen, a good job when I´m done, a good job for my man, a Modest income (read couple of millions ;) ), a couple of houses by the sea in Norway ( one in Kr.sand and one in Oslo-area), an A (ore 12) at school, a nice care, and ofcause I would love to be blessed with cute intelligente and healthy kids when the time for children arrives.... Just modest wishes for the future...
Maybe I should have continued to Pimp at LNU :P
Well,... My time is spend with my head burried in articles, I spend some time at work, I hang out with some friends and I search for a home. I´m mesmerised about how difficult it is.... Well... maybe I found out why..People are not to interested in having a Pimp in their home.... When I was copy-pasting a section about my self, I discovered that I sometimes tell people that I have been working with prostitution (hor) at the Norwegian Youth Council ( LNU)... not that I have been working AT (hos) LNU... aich...
As you might know, I have lots of interesting and creative colleauges, and yeasterday I attended a consert of Barrock music where one of them mastered the Chello in a beautifull way. Then Hanna, Linni and I went for a coffe. I bought Orange-chocolate coffe, and I liked it ALLOT!!! Yummy! And I I was recomended a cool café here in Copenhagen, so I have to try it one day....Anyhow.... Tomorrow my friend Trine is coming, and I´m looking forward to playing tourist in Copenhagen :) It´s allways fun! Maybe I have to charge my camera and to visit that Café!! My roomie Heidi told me about the cultural night that is held tomorrow too... so that´s just too too nice! A good friend and a weekend with a happening.. and we did not know it when we planed for it!!!
In school I have been reading about the Luo (jiluo) of Kenya. It was very interesting,this is just one among many things, SO I learn new stuff all the time! I´ve also read about the development of humanitarian relief, and they went deeper into the case of Famine in Ethiopia in 1984. I´m provoked and triggerd and curious at the same time. There is so much knowledge out there that I NEED TO LEARN! And more importante, WANT to learn! But the Professor has aqtually quoted me in class.. When he said; "Yes, and as Maren said....." I felt so proud! Hehe... And when he continued to say what I said, I was just dazzeld whit all the clever things "I" said :)
So, life in Copenhagen is still good, and getting better all the time! All I wish for is a house in Copenhagen, a good job when I´m done, a good job for my man, a Modest income (read couple of millions ;) ), a couple of houses by the sea in Norway ( one in Kr.sand and one in Oslo-area), an A (ore 12) at school, a nice care, and ofcause I would love to be blessed with cute intelligente and healthy kids when the time for children arrives.... Just modest wishes for the future...
Maybe I should have continued to Pimp at LNU :P
onsdag 5. oktober 2011
søndag 2. oktober 2011
Flått....
Dagens sitat:
" Vi advarte mot flått på en sommerleir, så var det noen gutter som møtte en grevling og trodde det var flåtten. D var klart det sånn ettersom jeg hadde sagt at den suger blod og kan gi fæle infeksjoner så var de ganske redde da de kom hylende inn og ropte; Tor, Tor, Tor... vi har sett en svær flått i skogen!"
" Vi advarte mot flått på en sommerleir, så var det noen gutter som møtte en grevling og trodde det var flåtten. D var klart det sånn ettersom jeg hadde sagt at den suger blod og kan gi fæle infeksjoner så var de ganske redde da de kom hylende inn og ropte; Tor, Tor, Tor... vi har sett en svær flått i skogen!"
onsdag 28. september 2011
Wallflower friend...
Mange av dere som kjenner meg vet er jeg veldig glad i sangtekster, og jeg er nå i en fase hvor jeg hører litt ekstra på tekstene i musikken som fyller hverdagen min.
Mens jeg sitter å skriver går albumet Good Day av Priscilla Ahn og sangen Wallflower fyller rommet. Sangen handler om å være
ny et sted og om å ikke kjenne folkene i mengden. Om å få mot til å ta kontakt med andre mennesker som er i samme situasjon og om å få muligheten til å by på seg selv... om å bli "Wallflower friends til the end". Som ny i byen og i mange sosiale sammenhenger er dette noe jeg atter en gang har fått føle litt på. Jeg var på Gudstjeneste på søndag og "Laget" på mandag. Og noe av det jeg synes var godt med menigheten Byens Valgmenighet var at jeg ikke ble gjenkjent i mengden. Jeg fikk ikke være en Wallflower. Folk kom bort og hilste på. Hun ene jenta gav meg tlf.nr sitt og inviterte meg på Laget neste dag.
Som en ekte Rasmussen var jeg ute i god tid begge dagene, noe som gjorde at jeg hadde tid til å sitte alene og å bli oppdaga. På Laget kom også en fyr bort å spurte om å få sette seg ned ved meg. Miriam ( fra kirka) kom senere og vi pratet litt etter. Og hun inviterte meg med i basisgruppen sin. Min første erfaring med kristen-Danmark er veldig positiv!! De er utrolig inkluderende og oppmerksomme.
MEN, med en gang jeg åpner munnen og snakker norsk er det som om smalltalken plutselig ikke er like lett og komfertabel likevel. Og smalltalken går ofte ut på hvem du er, hva du gjør og dreies rett og slett inn på hva du har oppnådd ila livets lange løp. Over til sang nr 2. og en helt annen musikksjanger. Nemlig Karpe Diem og sangen "Fireogtyvegods" som har en av deres mange bra tekster (Anbefaler VIRKELIG å prøve å høre litt etter på mange Rap-tekster).
"Hva gjør du nå? jeg lurer på hva jeg skal svare, hva gjør du nå? på hva jeg har gjort, hva jeg har lest, hva gjør du nå? jeg hadde mye større planer, men det ble for mye pes x2"De rapper om hvordan small-talk gjennom talk kan få deg til å føle nettopp SMALL! Gjennom å stille standarspørsmål om hva du har av utdannelse, stillingstittel osv er det mange som føler seg virkelig liten. Det er ikke alle som følger A4-veien som gir masse papir og dokumentert kunnskap... Karpe Diem setter lys på denne trangen til å kunne skryte av resultat, eiendeler og formell utdannelse. Og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i behovet etter bekreftelse og formailseringen av hvem du er og hva du kan , og ikke minst materiell trygghet og bevis på din suksess... Som om et papir eller eiendom faktisk sier så utrolig mye om DEG.
Den lille språkhindringen norsk - dansk gjør meg på mange måter kjedelig. Jeg kan lissom ikke spøke (vi er ikke på nett), og jeg må ofte gjennta spørsmål 5 ganger. + jeg strever med å skjønne alt de sier. Men, båndet til "storebror" og vissheten om at "det er deilig å være norsk i Danmark" gjør ting enklere for meg. Det er et usynelig bånd mellom dansker og nordmenn ( og andre skandinavere). Vi får innpass i hverandres samfunn mye lettere enn andre EU-borgere for å ikke nevne folk som kommer utenfra EU. Jeg kan fremdeles vise til alt jeg har i Norge og oppnår slik bekreftelse... jeg får faktisk mer bekreftelse her for "CVen min" enn i Norge. Dansker verdsetter frivillighet!!! Og jeg føler litt skremt over hva de tenker jeg skal kunne, hvis jeg viser dem "papirene mine." Men alt mitt er trygt og kjent.
"Jeg ser på utestedsvakta som "Gud, få oss inn" og en engel putter stempelet på pulsåren min du vet hva greia er, eieren her eier meg jeg er jævla lei og livets sti trenger veiarbeid har problemer, men ingenting er verdt å skrive hvor døvt er det å høre om regninger på rapskiver du har hørt om landminer, du veit når beinet går av hvor frekt er det grine i Norge med no' stein i skoa dah hæ..."
Teksten er henta fra sangen Kaffe og snakker dessverre om mange "synelige" utlendingers hverdag... en virkelighet som gjør meg trist! Om en virkeligehet hvor ikke alt med deg er trygt og godt. Om hvordan utseendet ditt definerer deg mye mer enn personligheten, papirene eller dinne mennesklige egenskaper. Hvordan man kan føle at livet kan være dritt, men ikke dritt nok til å klage! Det er tross alt bedre enn....
Mens jeg sitter å skriver går albumet Good Day av Priscilla Ahn og sangen Wallflower fyller rommet. Sangen handler om å være
ny et sted og om å ikke kjenne folkene i mengden. Om å få mot til å ta kontakt med andre mennesker som er i samme situasjon og om å få muligheten til å by på seg selv... om å bli "Wallflower friends til the end". Som ny i byen og i mange sosiale sammenhenger er dette noe jeg atter en gang har fått føle litt på. Jeg var på Gudstjeneste på søndag og "Laget" på mandag. Og noe av det jeg synes var godt med menigheten Byens Valgmenighet var at jeg ikke ble gjenkjent i mengden. Jeg fikk ikke være en Wallflower. Folk kom bort og hilste på. Hun ene jenta gav meg tlf.nr sitt og inviterte meg på Laget neste dag.Som en ekte Rasmussen var jeg ute i god tid begge dagene, noe som gjorde at jeg hadde tid til å sitte alene og å bli oppdaga. På Laget kom også en fyr bort å spurte om å få sette seg ned ved meg. Miriam ( fra kirka) kom senere og vi pratet litt etter. Og hun inviterte meg med i basisgruppen sin. Min første erfaring med kristen-Danmark er veldig positiv!! De er utrolig inkluderende og oppmerksomme.
MEN, med en gang jeg åpner munnen og snakker norsk er det som om smalltalken plutselig ikke er like lett og komfertabel likevel. Og smalltalken går ofte ut på hvem du er, hva du gjør og dreies rett og slett inn på hva du har oppnådd ila livets lange løp. Over til sang nr 2. og en helt annen musikksjanger. Nemlig Karpe Diem og sangen "Fireogtyvegods" som har en av deres mange bra tekster (Anbefaler VIRKELIG å prøve å høre litt etter på mange Rap-tekster).
"Hva gjør du nå? jeg lurer på hva jeg skal svare, hva gjør du nå? på hva jeg har gjort, hva jeg har lest, hva gjør du nå? jeg hadde mye større planer, men det ble for mye pes x2"De rapper om hvordan small-talk gjennom talk kan få deg til å føle nettopp SMALL! Gjennom å stille standarspørsmål om hva du har av utdannelse, stillingstittel osv er det mange som føler seg virkelig liten. Det er ikke alle som følger A4-veien som gir masse papir og dokumentert kunnskap... Karpe Diem setter lys på denne trangen til å kunne skryte av resultat, eiendeler og formell utdannelse. Og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i behovet etter bekreftelse og formailseringen av hvem du er og hva du kan , og ikke minst materiell trygghet og bevis på din suksess... Som om et papir eller eiendom faktisk sier så utrolig mye om DEG.
Den lille språkhindringen norsk - dansk gjør meg på mange måter kjedelig. Jeg kan lissom ikke spøke (vi er ikke på nett), og jeg må ofte gjennta spørsmål 5 ganger. + jeg strever med å skjønne alt de sier. Men, båndet til "storebror" og vissheten om at "det er deilig å være norsk i Danmark" gjør ting enklere for meg. Det er et usynelig bånd mellom dansker og nordmenn ( og andre skandinavere). Vi får innpass i hverandres samfunn mye lettere enn andre EU-borgere for å ikke nevne folk som kommer utenfra EU. Jeg kan fremdeles vise til alt jeg har i Norge og oppnår slik bekreftelse... jeg får faktisk mer bekreftelse her for "CVen min" enn i Norge. Dansker verdsetter frivillighet!!! Og jeg føler litt skremt over hva de tenker jeg skal kunne, hvis jeg viser dem "papirene mine." Men alt mitt er trygt og kjent.
"Jeg ser på utestedsvakta som "Gud, få oss inn" og en engel putter stempelet på pulsåren min du vet hva greia er, eieren her eier meg jeg er jævla lei og livets sti trenger veiarbeid har problemer, men ingenting er verdt å skrive hvor døvt er det å høre om regninger på rapskiver du har hørt om landminer, du veit når beinet går av hvor frekt er det grine i Norge med no' stein i skoa dah hæ..."
Teksten er henta fra sangen Kaffe og snakker dessverre om mange "synelige" utlendingers hverdag... en virkelighet som gjør meg trist! Om en virkeligehet hvor ikke alt med deg er trygt og godt. Om hvordan utseendet ditt definerer deg mye mer enn personligheten, papirene eller dinne mennesklige egenskaper. Hvordan man kan føle at livet kan være dritt, men ikke dritt nok til å klage! Det er tross alt bedre enn....
søndag 18. september 2011
Første helg i Køben er nesten over...
Nå har jeg vært her en liten stund og opplevd min første helg i København. Ting begynner å skje. Jeg har fått jobb, takket være Linni, og hatt opplæring der et par dager. Jeg har hatt undervisning i begge fagene jeg skal ta dette semesteret og jeg har vært på fest. Som mange så på face begynner jeg å få et sosialt liv også her. Digg.
Fagene mine heter Nature, population and society og NGOs, civil society and development. Og jeg tror virkelig de blir veldig spennede begge to. Professorene er utrolig rike på både teoretisk og empirisk erfaring, noe mange i klassene også er. Forelesningene er ganske lange, så det er ikke kun forelsening slik jeg er vant med, men det blanding av undervisning, seminar og kollokvie i et! Spennende og krevende på en gang. Skippertak-metoden er en no-go-metode her. Jeg tror jeg kan bli utfordret faglig på mange måter.
Klassen er søt. Mange snille mennesker med utrolig engasjement og glød over Afrika. Alle er Afrika frelst! Gøy! I går inviterte hun ene til vors og tur på byen. Han ene i klassen har nettopp åpnet bar, så det virker som om baren hans midt i København sentrum kommer til å bli klassens naturlige samlingspunkt. Snille priser, mye plass, god atmosfære og kompis med sjefen og ike minst, utrolig sentralt og greit!
I dag tok Heidi som jeg bor med meg på sigthsing rundt Nørrebro. Hun viste meg de områdene hun liker best og i dag var det visst en stor Loppemarkedsdag. Hun ene i klassen nevnte at det var i går, men jeg visste ikke hvor dette loppemarkedet var. Så når Heidi og meg tok sykkelturen for å se på cafeene og gata i seg selv var det PROPPA av folk! Og visst var det det loppemarkedet de snakka im i går. Det er en veldig koselig gate med laydback stemning hvor kreativiteten blomstrer. Og mens vi går der å titter på saker og ting, hvem andre enn Sigbjørn er der! Så da prikka jeg han i siden og hilste på! Artig :) Så da møtte jeg to kjentsfolk mens dansken Heidi møtte en og hun
konstanterte at det var for galent at jeg som hadde vært her så kort møtte flere kjetsfolk enn henne! 1-0 til meg! Eller det er vel kanskje 1-1 siden hun har et ekstremt sosialt liv sånn utenom! Hun tror jeg er på et sosialt nivå over meg. Veldig trivelig og inkluderede og aktiv ikke minst! Alltid ett eller annet som kan sog skal gjøres. Vel, dagens funn var et sort belte til hele 25 dkk. Så nå er festanntrekket klart til neste fest! Og jeg vet hvor jeg skal gå for å gå på jazz-kafe, eller bokkafe eller spise god vegetarmat eller om jeg rett og slett vil ha en god kaffe eller økologisk frisør. Dansker er veldig flinke til å tenke miljø og økologi. Noe nordmenn kanskje bure lære litt av. Og jeg lærte at danskene subsidierer Økologisk jordbruk slik at prisene på økologisk mat og produkter koster det samme som ikke -økologisk mat, og slik blir et meget konkuransedyktig produkt! Det er noe Norge absolutt kan lære av. Riktignok har vi straffetoll på import av alle produkt som også produseres i Norge, men jeg har ikke fått inntrykk av at våre landbrukssubsidier er med på å gjøre økologisk mat til et reelt konkurransedyktig alternativ!
Over til noe helt annet. Jeg har som sagt også fått jobb allerede. Så jeg jobber på gavekortet.dk med å pakke gavekort. Helt greit og utrolig mye kreative og spennende mennesker. De jeg har møtt til nå studerer arkitektur, klesdesign, jus, sykepleie, ledelse og ei er utdanna fotograf.
Det danske språket forstyrrer meg stadig litt, men jeg blir nok vant med å måtte si Weekend og skræll etterhvert... Men jeg digger at alle sykler og jeg har for første gang syklet i følge fra vors til byen og det var utrolig digg å kunne sykle hjem!
Alt i alt begynner ting å gå seg til, og nå skal jeg tilbake til en av oppgavene jeg har for denne søndagen. Nemlig ta ukesvasken.......Så nå skrus musikken på! (det er forresten ganske lytt mellom oss og naboen, så jeg håper de overlever musikksmaken min!)
Fagene mine heter Nature, population and society og NGOs, civil society and development. Og jeg tror virkelig de blir veldig spennede begge to. Professorene er utrolig rike på både teoretisk og empirisk erfaring, noe mange i klassene også er. Forelesningene er ganske lange, så det er ikke kun forelsening slik jeg er vant med, men det blanding av undervisning, seminar og kollokvie i et! Spennende og krevende på en gang. Skippertak-metoden er en no-go-metode her. Jeg tror jeg kan bli utfordret faglig på mange måter.
Klassen er søt. Mange snille mennesker med utrolig engasjement og glød over Afrika. Alle er Afrika frelst! Gøy! I går inviterte hun ene til vors og tur på byen. Han ene i klassen har nettopp åpnet bar, så det virker som om baren hans midt i København sentrum kommer til å bli klassens naturlige samlingspunkt. Snille priser, mye plass, god atmosfære og kompis med sjefen og ike minst, utrolig sentralt og greit!
I dag tok Heidi som jeg bor med meg på sigthsing rundt Nørrebro. Hun viste meg de områdene hun liker best og i dag var det visst en stor Loppemarkedsdag. Hun ene i klassen nevnte at det var i går, men jeg visste ikke hvor dette loppemarkedet var. Så når Heidi og meg tok sykkelturen for å se på cafeene og gata i seg selv var det PROPPA av folk! Og visst var det det loppemarkedet de snakka im i går. Det er en veldig koselig gate med laydback stemning hvor kreativiteten blomstrer. Og mens vi går der å titter på saker og ting, hvem andre enn Sigbjørn er der! Så da prikka jeg han i siden og hilste på! Artig :) Så da møtte jeg to kjentsfolk mens dansken Heidi møtte en og hun
konstanterte at det var for galent at jeg som hadde vært her så kort møtte flere kjetsfolk enn henne! 1-0 til meg! Eller det er vel kanskje 1-1 siden hun har et ekstremt sosialt liv sånn utenom! Hun tror jeg er på et sosialt nivå over meg. Veldig trivelig og inkluderede og aktiv ikke minst! Alltid ett eller annet som kan sog skal gjøres. Vel, dagens funn var et sort belte til hele 25 dkk. Så nå er festanntrekket klart til neste fest! Og jeg vet hvor jeg skal gå for å gå på jazz-kafe, eller bokkafe eller spise god vegetarmat eller om jeg rett og slett vil ha en god kaffe eller økologisk frisør. Dansker er veldig flinke til å tenke miljø og økologi. Noe nordmenn kanskje bure lære litt av. Og jeg lærte at danskene subsidierer Økologisk jordbruk slik at prisene på økologisk mat og produkter koster det samme som ikke -økologisk mat, og slik blir et meget konkuransedyktig produkt! Det er noe Norge absolutt kan lære av. Riktignok har vi straffetoll på import av alle produkt som også produseres i Norge, men jeg har ikke fått inntrykk av at våre landbrukssubsidier er med på å gjøre økologisk mat til et reelt konkurransedyktig alternativ!Over til noe helt annet. Jeg har som sagt også fått jobb allerede. Så jeg jobber på gavekortet.dk med å pakke gavekort. Helt greit og utrolig mye kreative og spennende mennesker. De jeg har møtt til nå studerer arkitektur, klesdesign, jus, sykepleie, ledelse og ei er utdanna fotograf.
Det danske språket forstyrrer meg stadig litt, men jeg blir nok vant med å måtte si Weekend og skræll etterhvert... Men jeg digger at alle sykler og jeg har for første gang syklet i følge fra vors til byen og det var utrolig digg å kunne sykle hjem!
Alt i alt begynner ting å gå seg til, og nå skal jeg tilbake til en av oppgavene jeg har for denne søndagen. Nemlig ta ukesvasken.......Så nå skrus musikken på! (det er forresten ganske lytt mellom oss og naboen, så jeg håper de overlever musikksmaken min!)
onsdag 14. september 2011
Et veiskille.
Så er jeg på plass. Dette er en tid for store endringer, ikke bare for meg. Det har vært lokalvalg i Norge og i mårra er det folketingsvalg i Danmark. Jeg har fått med meg sykkelen min på flyet i dag morges og jeg er klar for å ta fatt på et nytt kapittel av boka Marens liv.
Riktignok er det endel formaliteter som må til før jeg fult og helt har byttet side fra "reservedanske" til "danske." Måske er det noen språklige endringer som må til for at folk skal skjønne hva jeg sier, eller kanskje holdt det å importere sykkelen min.... Hvem vet... nå er jeg iallfall klar til å ta fatt på livet som seriøs student i Danmarks prakt, hjem til den lille havfruen og nye hjem til "kvinnen fra havet", nemlig København.
Livet kommer til å bli tøft, spennede og forhåpentligvis EKSTREMT lærerikt.
Riktignok er det endel formaliteter som må til før jeg fult og helt har byttet side fra "reservedanske" til "danske." Måske er det noen språklige endringer som må til for at folk skal skjønne hva jeg sier, eller kanskje holdt det å importere sykkelen min.... Hvem vet... nå er jeg iallfall klar til å ta fatt på livet som seriøs student i Danmarks prakt, hjem til den lille havfruen og nye hjem til "kvinnen fra havet", nemlig København.
Livet kommer til å bli tøft, spennede og forhåpentligvis EKSTREMT lærerikt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)